Gå til hovedinnholdet

Venedigbiennalen 2026: I moll

Venezia-biennalen 2026 finner sted i en tid hvor kulturlivet står overfor et økende press over hele Europa. Med utgangspunkt i Koyo Kouohs visjon utforsker *In Minor Keys* hvordan kunst, minner og fantasi hjelper samfunn med å takle usikkerhet og forandring.

Venedigbiennalen 2026: I moll

Hvert annet år slutter Venezia å være bare en by og blir noe som er vanskeligere å definere – delvis scene, delvis laboratorium, delvis bekjennelse. Kanalene fylles av folk fra kunstverdenen, men også av mennesker som ganske enkelt føler at noe viktig er i ferd med å skje og ønsker å være i nærheten av det. Det instinktet tar sjelden feil.

Den 61. internasjonale kunstutstillingen pågår fra 9. mai til 22. november 2026 i Giardini, Arsenale, Forte Marghera og på ulike steder spredt utover byen. Tittelen – «In Minor Keys» – ble valgt av Koyo Kouoh, den kamerunfødte kuratoren som døde uventet i mai 2025, bare noen uker før hun skulle presentere sin visjon for verden. I stedet for å erstatte den, bestemte La Biennale seg for å videreføre denne visjonen nøyaktig slik hun hadde tenkt den.

«Hun tilbød ikke en tilflukt fra verdens støy. Hun foreslo en annen måte å lytte til den på.»

Å lytte på en annen måte

Uttrykket kommer fra musikken. Molltonarten leder tankene til blues, hvisking, klagesang, minner og stille motstand. Men Kouoh gikk videre. I kuratorteksten skrev hun om å lytte til «de lavere frekvensene, summingen, poesiens trøst». Hun inviterte publikum til å møte virkeligheten med større oppmerksomhet, fremfor å flykte fra den.

Over 110 kunstnere og kollektiver deltar i utstillingen. Den endelige utformingen ble fastlagt under et møte i Dakar i april 2025 hos RAW Material Company, kulturhuset som Kouoh selv grunnla. Medlemmer av teamet hennes beskrev senere opplevelsen på en enkel måte: «Vi kunne høre musikken hun så elegant komponerte sammen med oss, under mangotrærnes sjenerøse beskyttelse.»

Kultur under press

Tidspunktet for denne utgaven virker betydningsfullt. Tidligere i år sendte Culture Action Europe og mer enn tretti europeiske kulturnettverk et hastebrev til Det europeiske råd der de oppfordret til å trekke tilbake de foreslåtte kuttene på 27,56 millioner euro i «Creative Europe»-programmet. I dag utgjør kultur bare 0,2 % av det totale EU-budsjettet.

Budskapet var vanskelig å overse: Kultur blir fortsatt behandlet som pynt snarere enn som infrastruktur. Likevel viser kunstnere, institusjoner og lokalsamfunn over hele Europa stadig hvor viktig det kreative arbeidet fortsatt er for det offentlige livet.

Italia fortsetter å stille opp

Italia har i år flere ganger vist hva kultur kan være når et land har tillit til sin kreative identitet. I februar ble åpningsseremonien for vinter-OL Milano Cortina 2026 avholdt samtidig i to byer, og koblet Milano og Cortina d’Ampezzo sammen i sanntid gjennom musikk, forestillinger og nasjonale fortellinger.

I mai førte Sal Da Vinci Italia til femteplass i Eurovision 2026 i Wien med sangen «Per sempre sì», som ble valgt ut gjennom den tradisjonsrike Sanremo-festivalen. Og nå åpner Venezia igjen dørene for seks måneder med samtidskunst.

Det er noe betryggende ved at dette fortsetter. Midt i budsjettkutt, politisk usikkerhet og uro i kulturlivet fortsetter Italia å satse på skjønnhet, eleganse og den felles forestillingsevnen. Det handler ikke om nostalgi, men om en tro på at kulturen fortsatt betyr noe, og at den tilhører alle.

«Arbeidet med å skape mening, bygge fellesskap og tenke ut alternativer er ikke noen luksus. Det er slik samfunn overlever vanskelige tider.»

Hvorfor dette er viktig

På denne bakgrunn fremstår «In Minor Keys» som et stille politisk prosjekt. Det baserer seg ikke på slagord eller manifest. I stedet oppfordrer det, gjennom mer enn 110 kunstneriske uttrykk fra hele verden, besøkende til å lytte til stemmer, historier og erfaringer som ofte befinner seg utenfor sentrum av den offentlige debatten.

For dem som jobber i kultur- og kreative næringer, føles dette argumentet personlig. Mange har opplevd krympende budsjetter, kortere kontrakter, stengte arenaer og utsatte prosjekter. Biennalen, med all sin prestisje og internasjonale synlighet, kan til tider virke fjernt fra disse realitetene.

Likevel oppmuntrer Kouohs visjon til et annet perspektiv. Den ber oss om å rette blikket mot periferien – mot kunstnerne, fellesskapene og kulturarbeiderne som fortsetter å skape, ikke fordi forholdene er gunstige, men fordi de ikke kan forestille seg å gjøre noe annet. I den forstand er «In Minor Keys» ikke bare en utstilling. Den er en påminnelse om hvorfor kultur fortsatt er viktig.

Del denne historien

Meld deg på nyhetsbrevet

Gratis å lese, gratis å melde seg på. Nye artikler, samtaler og nyheter om arrangementer, rett i innboksen din. Du kan melde deg av når som helst.

Takk! Sjekk innboksen din for å bekrefte abonnementet ditt.