Helt siden vi forlot jordene og flyttet til byer og tettsteder, har livet i stadig større grad dreid seg om hvor produktive vi kan være.
Og det har alltid vært trusler mot arbeidsplassene våre. Bomullsrensemaskinen, industrialiseringen, samlebåndet, tids- og bevegelsesstudier, robotene som kom på 1980-tallet. Det siste er kunstig intelligens. Og likevel er det i dag flere som er i arbeid enn noensinne. Så kanskje vi bør ta det med ro og ignorere dommedagsprofetene.
Men det er noe annet man bør tenke på. Kanskje livet ikke trenger å være en tredemølle. Hva om vi kunne finne en måte å sikre oss et tak over hodet og mat på bordet, samtidig som vi får rom for vår lekne og kreative side?
Har du sett Googles nye kontorer i King’s Cross i London? Det er dem du ser øverst på siden. Legg merke til takhagen. Og hvis du kunne se inn gjennom vinduene, ville du kanskje se noe slikt.
Faktisk har lek i stadig større grad blitt en integrert del av alle høyteknologiske kontorer jeg har besøkt de siste 15 årene. Først var det bordtennis og dart. Deretter kom rulleskøyter og skateboardbaner. Nå er det Google som fremstår som en ren lekeplass.
Det er imidlertid en alvorlig hake ved dette. Utdanningssystemet i Storbritannia (og sannsynligvis også andre steder i den vestlige verden) sitter fast i 1980-årene. Samtidig forsvinner jobbene som fantes på 80-tallet. Mange av jobbene som finnes i dag, eksisterte knapt for 15 år siden. Tror vi virkelig at denne trenden på mirakuløst vis vil snu seg?
Vi trenger altså en revolusjon innen utdanningen. For å kunne arbeide i den digitale verdenen kreves det en rekke ferdigheter. Den viktigste av disse er kreativitet. Hvordan lærer man bort kreativitet? Finland har en læreplan som legger stor vekt på musikk, kunst og friluftsliv. Landet har gjort dette siden slutten av 70-tallet. Likevel toppet det den internasjonale PISA-rangeringen i nettopp naturfag i 2006, og elevene presterer fortsatt godt over OECD-gjennomsnittet.
Til tross for dette oppdaterte Finland i 2016 sitt allerede vellykkede system. Fagene ble ikke avskaffet, slik det ble bredt rapportert den gangen, men hver skole må nå innlemme undervisningsperioder der elevene tar for seg et tema (for eksempel klimaendringer) og tar i bruk alle relevante aspekter fra matematikk, historie, geografi og naturfag.
Det er for tidlig å si om det nye systemet fungerer. Finlands testresultater har falt siden jeg først skrev dette, i likhet med resultatene i store deler av den utviklede delen av verden. Men det er tydelig at systemet både krever og fremmer kreativ tenkning hos elevene. Hvis elevene forstår hvorfor matematikk er viktig, kan det godt snu tendensen til å sky faget som pesten, særlig i Storbritannia. Over tid har denne tendensen ført til mangel på kvalifiserte matematikklærere i Storbritannia, særlig på barnetrinnet. Det samme gjelder naturfagene.

Opplæring av lærerne
Så hvor ligger problemet? I Storbritannia ligger problemet i læreryrket. Mange av dagens lærere ble selv undervist i et system der standardene sank, særlig i engelsk og matematikk. Det er jo logisk at hvis man ikke har lært engelsk ordentlig, blir ens evne til å undervise i faget svekket. Å se bort fra korrekt grammatikk og tegnsetting og ikke bry seg om rettskriving – alt til fordel for å «uttrykke seg selv» – har ført til at lese- og skriveferdighetene har gått tilbake. Og, bare for å være tydelig: Jeg sier ikke at færre mennesker kan lese og skrive. Jeg snakker om evnen til å forstå det man leser. Ifølge National Literacy Trust har én av seks voksne i England (6,6 millioner mennesker) svært dårlige lese- og skriveferdigheter, noe som betyr at de sliter med lengre tekster og ukjente temaer.
Men enda mer problematisk er måten vi underviser i programmering på – og for den saks skyld alt som har med digital ingeniørkunst å gjøre. Informatikk har vært et obligatorisk fag i engelske skoler siden 2014, men det har aldri vært nok lærere med riktig kompetanse til å undervise i faget. Løsningen på dette er å involvere de globale gigantene i den digitale verden i skolepensumet vårt.
Og vi må gi lærerne våre ny opplæring og gjennomgå hele læreplanen. Vi må begynne å lære barna våre å tenke, å leke og å være kreative. Fremfor alt må vi gjeninnføre begrepet kritisk tenkning. I flere generasjoner har vi lært barna HVILKET de skal tenke, i stedet for HVORDAN de skal tenke.
De må kunne se frem til en verden der arbeid kan være gøy, ikke en byrde. En verden der deres innsats, gjennom det arbeidet de er involvert i, kan ha en positiv innvirkning på fremtidige generasjoner.
Gjerne en verden uten «mørke, sataniske fabrikker» (William Blakes bilde på fabrikkene fra den industrielle revolusjonen) eller figurer som Thomas Gradgrind (Gradgrind er en lærer i Charles Dickens’ bok *Hard Times* fra 1854) som tvinger dem inn i en hjernedødende kjedsomhet bare for å skaffe mat på bordet.
Kilder
• Pasi Sahlberg, «Finlands skolereformer vil ikke avskaffe fagene helt», The Conversation, 25. mars 2015: https://pasisahlberg.com/finlands-school-reforms-wont-scrap-subjects-altogether/
• Universitetet i Jyväskylä, «PISA 2025: Elever i Finland ligger fortsatt godt over OECD-gjennomsnittet i naturfag», 8. september 2026: https://www.jyu.fi/en/news/pisa-2025-students-in-finland-still-perform-well-above-oecd-average-in-science
• National Literacy Trust, «Lese- og skriveferdigheter blant voksne i Storbritannia»: https://literacytrust.org.uk/parents-and-families/adult-literacy/
• The Royal Society, Politisk rapport om lærere i informatikk: rekruttering, fastholdelse og utvikling, 2019: https://royalsociety.org/-/media/policy/publications/2019/21-08-19-policy-briefing-on-teachers-of-computing.pdf


